Fnyser av Nato-sjefens Putin-utspill: – Tuller du med meg?

Vladimir Putin kan angripe Nato-land innen 2030, advarer Natos Mark Rutte. Men se heller på motivasjonen bak utspillet, mener eksperter.

Russland og president Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina i februar 2022.

Verden

Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Natos generalsekretær Mark Rutte advarer om en mulig russisk trussel mot Nato innen fem år.
  • Den tyske statsviteren Karl-Heinz Kamp mener Russland svekkes i Ukraina, og at et angrep mot Nato innen 2030 framstår usannsynlig.
  • Russland har lidd store tap i Ukraina, noe som kan gjøre et nytt angrep vanskeligere.
  • Eksperter mener advarselen fra Nato-sjefen er taktisk motivert.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Natos generalsekretær Mark Rutte har oppfordret medlemslandene til å øke forsvarsutgiftene kraftig og øke våpenproduksjonen. Han advarte nylig om at Vladimir Putin og Russland kan være klare til å angripe Nato i løpet av fem år, ifølge medier som Politico og The Guardian.

Karl-Heinz Kamp.

Men hva Rutte sier er én ting. Hva meningen og timingen bak utspillet er, er en annen, mener den tyske statsviteren Karl-Heinz Kamp i Tysklands utenrikspolitiske selskap (DGAP).

– Vladimir Putin og Russland er en trussel. Putin er en imperialistisk, megaloman galning. Det skjønner de fleste. Men etter mitt syn blir Russland svakere, ikke sterkere. Krigsøkonomien deres varer ikke evig, innleder Kamp til Dagsavisen.

Kamp har tidligere vært spesialutsending i det tyske forsvarsdepartementet, og har i tillegg bakgrunn som forskningsdirektør ved Nato Defense College i Roma. I vinter deltok han som ekspert under Oslo Security Conference 2025.

Peker på russiske tap i krigen

– Russland «brenner» sitt militære utstyr i Ukraina hver eneste dag, inkludert det mest moderne utstyret de har. Russerne har i tillegg lidd enorme tap i krigen mot ukrainerne, og de har samtidig mistet viktig toppersonell, fortsetter Karl-Heinz Kamp.

Mark Rutte har blikket mot det årlige Nato-toppmøtet 24.-25. juni.

En studie gjort av tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS), viser at russiske dødstall i krigen nå er oppe i 250.000, ifølge CNN. For Ukrainas del skal tallet ligge på mellom 60.000 og 100.000.

– Det tok USA ti år å komme seg etter Vietnamkrigen, der amerikanerne mistet drøyt 58.000 soldater. Så skal noen ha meg til å tro at Russland, med de massive tapene de har tatt i Ukraina, om få år skal angripe Nato? At Russland potensielt skal kunne dukke opp ved Brandenburger Tor? Tuller du med meg?

Han rister oppgitt på hodet. 

– Det er ikke for å bagatellisere det, men jeg mister ikke akkurat nattesøvnen av Ruttes utspill, fortsetter Kamp.

Nato-sjefens hastverk

Det er ikke tilfeldig at Ruttes advarsel kommer kort tid før det årlige Nato-toppmøtet, skal man tro Kamp. Toppmøtet avholdes denne gang i nederlandske Haag 24.-25. juni.

Mark Rutte ønsker at Nato-landene skal øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), kraftig opp fra dagens mål om 2 prosent.

Mange soldater har mistet livet i krigen i Ukraina.

Karl-Heinz Kamp peker på det han tror er meningen bak Ruttes utspill:

– For noen år siden sa en tysk analytiker at «om noen måneder eller år kan Russland være her eller her». Flere eksperter lurte på om han hadde mistet vettet. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa «hysj, politisk er dette greit for oss». For slike utspill kan påvirke folk til å få mer hastverk, sier han.

– Det betyr ikke at ting ikke kan skje i framtiden, selv om det (et russisk angrep på Nato) ikke har skjedd. Og Europa er nødt til å styrke sitt eget forsvar. Men jeg mener det Rutte skisserer er usannsynlig, sier Kamp.

Ukraina-faktoren

Paal Sigurd Hilde, professor og Nato-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier, har også sett uttalelsene fra Nato-sjefen.

– Hvilke betraktninger gjør du deg rundt uttalelsene (om Russland) fra Rutte? Er det et taktisk utspill, eller mener han det faktisk?

– Det vet jeg jo ikke, men jeg vil tro at man bevisst trekker fram det verst mulige scenarioet, sier Hilde til Dagsavisen, med tanke på at Rutte slik kan høste mest mulig støtte fra medlemslandene.

Etterretningstjenesten i flere land, for eksempel i Danmark i år og i Norge i fjor, har tidligere nevnt tre til fem år som en mulighet (for et russisk angrep, journ.anm.) – etter Ukraina-krigens slutt, poengterer Hilde.

Paal Sigurd Hilde.

– Men for det første er det lite som tyder på at krigen i Ukraina snarlig skal være over, starter han.

– Og mitt perspektiv er i tillegg at, hvis man for eksempel ser på Nato-landenes evne til å bygge opp sitt militære forsvar, så snakker man om 10, 15 eller 20 år for å kunne utgjøre en stor forskjell. At Russland skal klare å bygge seg tilstrekkelig opp igjen så enormt mye raskere enn det Nato-landene klarer, sliter jeg med å tro på, fortsetter Nato-eksperten.

Hilde er på samme linje som ekspertkollega Kamp:

– Det er klart at Russland kan holde produksjonen høy når det gjelder for eksempel ammunisjon, men å erstatte alt av materiell, særlig moderne materiell, som de mister i Ukraina, det vil ta tid. Så den type utspill ville jeg nok tatt med en klype salt. Det er av og til slik at man kjører fram det mest alvorlige scenarioet for å «vekke» folk, poengterer Paal Sigurd Hilde.

Ruttes håp om kvantesprang

Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Og arbeidet må fortsette, ifølge generalsekretæren.

– Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, har Mark Rutte uttalt, ifølge NTB.

Powered by Labrador CMS