Politikere må oppgi hvem som betaler. Hva med mediene?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Om kort tid vedtar Stortinget en endring i partiloven som forbyr politiske partier å ta imot penger via anonyme mellomledd. Loven som har vært gjeldende fram til dette vedtaket har vært tydelig på at partiene må kjenne identiteten til sine givere og si nei til penger fra blant annet statseide selskaper og utenlandske aktører. 

Men omveiene har ikke vært regulert. Penger som først har blitt gitt til organisasjoner eller privatpersoner, og deretter gitt videre har vært tillatt. Det har gjort det mulig for Aksjon for Borgerlig valgseier å donere hele 22 millioner kroner til FrP – uten at vi vet hvor pengene faktisk kommer fra.

Skjulte pengestrømmer svekker offentlighetens rett til innsyn og kontroll over hvem som forsøker å påvirke politikken og på hvilke premisser. I ytterste konsekvens gjør det samfunnet mer sårbart for målrettede påvirkningsforsøk fra utenlandske aktører. 

Nå tettes smutthullet. Partiene må kjenne den reelle giveren, ikke bare mellomleddet. En viktig seier for åpenhet og demokratisk kontroll. 

Men pengepåvirkning i politikken stopper ikke med donasjoner til partier. Aksjon for borgerlig valgseier har kjøpt reklameplass i flere av landets største redaktørstyrte medier, inkludert VG, Aftenposten og Bergens Tidende. Ifølge aksjonens talsperson Ole Hauso, har de reklamert i så mange som 110 aviser. 

Mye av dette har vært annonsørinnhold – betalte artikler utformet for å ligne vanlige nyhetssaker. Det fremstår som redaksjonelt stoff, og nettopp derfor er det effektivt. En undersøkelse fra Medietilsynet i 2024 viste at én av tre lesere trodde de leste redaksjonelt innhold, selv når innholdet var merket med «annonsørinnhold». 

Fra fiasko til klima-suksess

Når anonyme aktører får plass i landets største medier med politiske budskap forkledd som nyheter, bør det vekke uro. I mai i fjor stilte medieforsker Tellef Raabe spørsmål ved hvordan VG – som selv hadde kritisert Frp for å ta imot anonyme pengegaver – samtidig publiserte betalt innhold fra den samme aktøren. Svaret fra VGs sjefredaktør var at ytringsfriheten og prinsippet om lik behandling veide tyngre enn hensynet til åpenhet. Og at redaktøren uansett ikke hadde noe med publiseringen å gjøre.

Det er mulig å forstå ønsket om prinsipiell lik behandling av annonsører. Men redaksjonelle medier bør også spørre seg om det er i deres egen interesse å bidra til at leserne forveksler betalt innhold med uavhengig journalistikk. Når nyhetsstrømmen fylles av budskap fra anonyme aktører, går det utover det pressen selv er satt til å forsvare: åpenhet, innsyn og tillit. 

I en tid hvor demokratier verden over er under press, blant annet ved at redaktørstyrte medier svekkes og tilgang til uavhengig journalistikk forsvinner, er det viktigere enn noen gang at mediene beskytter sin rolle som seriøse og åpne aktører. Ikke som en flaggbærer for politisk reklame, betalt av ukjente aktører.

Red.anm: Vi opplyser om at Dagsavisen er en av de 110 avisene Aksjon for borgerlig valgseier har annonsert i.

Et nødvendig plaster på såret